Tabell for snøfangere

Her kan du se hvor stor avstand det skal være mellom snøfanger rekkene.

Avstanden mellom snøfanger og møne skal ikke overstige 6 m. Ved større avstand monteres det ekstra rad(er). Det er en fordel at avstanden mellom snøfangerradene er lik. I vinkelrenner og steder på taket hvor det lett kan bli opphopning av snø, må konsollene settes tettere enn tabellen viser. Snøfangerne skal være uavbrutt langs hele taklengden og ikke stykkes opp over altaner eller inngangspartier. Dette p.g.a. at skivevirkningen i snømassene vil øke presset på de oppdelte snøfangere. Nedbøying av gelender er dimensjonerende.

NB! Diagrammet er kun veiledende. Vær spesielt oppmerksom der hvor man er kjent med at ekstraordinære snøforhold kan oppstå.

Nye bygninger skal dimensjoneres for snølaster som i gjennomsnitt kan forventes å inntreffe hvert 50.år. Snølaster som samsvarer med dette kravet finnes i Norsk Standard (NS 3491-3).

Der er snølastene tabellert kommunevis referert til kommunesenteret og i tillegg er det oppgitt regler for å beregne snølastene på steder som ligger høyere enn kommunesenteret. Dette betyr at for å finne denne snølasten («karakteristisk snølast») på et gitt sted, må en kjenne til hvor høyt stedet ligger i forhold til kommunesenteret.
Snølaster blir oppgitt i kN/m² (leses kiloNewton pr. kvadratmeter). 1kN/m² tilsvarer ca. 100kg/m².

Karakteristiske snølaster for alle landets kommuner finner du her

I tabellen er det listet opp noen eksempler på karakteristiske snølaster.

Karakteristisk snølast er snølasten på flatmark, og selv om denne størrelsen er et godt utgangspunkt, er den ikke uten videre lik den tilsvarende snølasten pr m² takflate. (Se på menypunktene under «Teknisk informasjon» for å finne mer stoff om dette.)
Når det gjelder de taktypene der snøkrokkalkulatoren kan brukes er utgangspunktet den karakteristiske snølasten på flatmark.

Byggeiere bør kjenne til hvor stor snølast bygningene opprinnelig er dimensjonert for å tåle. Er dette ukjent, vil det ofte være mulig å beregne verdiene på grunnlag av tegninger og annet underlagsmateriale, eller ved eventuelt å inspisere takkonstruksjonen (særlig aktuelt for enklere byggverk).